Hentet fra omslaget til West Side from the East Side
Fenomenet Kurt Slevigen er det hittil mest oslofolk som har kunnet få oppleve. Til høsten kommer han endelig med egen plate - den aller første, og egentlig var det ikke han som stod på mest for å gå i studio en gang. Kurt Slevigen vil helst spille.
Med Chicago Bound og Oslo Bluesband har han vært på farten før, men han vil helst styre toget slik han gjerne har i de bandene han har spilt i. Han er en bluespurist, det er ikke mange kompromisser der i gården: Dette er en mann som mener all god blues ble spilt inn før 1970 - og som sier det høyt på sin lavmælte måte. Derfor spiller han helst låter av de gode, gamle gutta - selve kilden. Kurt Slevigen synes han får uttrykt seg selv nettopp gjennom disse låtene - selv om de er langt unna norsk hverdag anno 2002. Låter skriver han forøvrig knapt sjøl.
- Å skape noe nytt som samtidig skal være bra, er vanskelig. For meg har låttekstene dessuten mindre betydning. Musikk er musikk, bøker er bøker. Det er fraseringen og gitartonene som er følelsesuttrykket i mine ører. Det er derfor jeg spiller; jeg vil formidle disse følelsene til publikum, og heller spille en god låt på min måte enn å lage en halvgod en sjøl, sier Kurt.
Og hvilke følelser. Har du sett Kurt Slevigen live, glemmer du det ikke så lett. Det er også derfor de som gjerne lytter til ham - ikke så sjelden andre musikere - ofte har et svært sterkt forhold til ham og hans musikk. For det han gjør, er totalt originalt, særpreget, medrivende, skeivt og upolert. Kreativ galskap og improvisasjoner innen bluesens faste rammer.
Å ha et helt personlig uttrykk er det Kurt Slevigen ønsker som musiker. Det skal høres at det er ham. Han liker at han umiddelbart kan kjennes igjen i form og uttrykk - og er forøvrig blant de få norske bluesartister som kan akkurat dét for tiden. Han er en glimrende gitarist i sin stil, med en særegen, men sterk og følelsesladd, stemme, og har vokst seg sterkere og sterkere som artist de senere årene.
Kurt Slevigen er en latecomer i forhold til mange andre. Han tok ikke i en gitar før han var nokså voksen, i hvert fall i forhold til dagens unge gitarhåp, og har spilt seg sakte frem her i verden. Han påstår han ikke tar ting så lett - og mener sjøl det har vært en fordel, fordi det har gitt ham muligheten til å jobbe frem et eget uttrykk innen bluesen.
Ifølge Kurt Slevigen gir blues rom for å ta ut mye kraft og energi, og kan også gi en nesten ruslignende opplevelse fordi det monotone i blues kan gå over mot det meditative. Og en rus blir det også for publikum når Kurt Slevigen spiller seg inn i følelsene sine. Du glemmer ikke en slik konsertkveld.
Kurt Slevigen har bodd i Oslo siden 1986. Oppveksten førte ham fra Rakkestad til Sunnhordland, og det var på Stord han stiftet bekjentskap med bluesen. Under studietiden i Bergen var han med på å starte Bergen Bluesklubb og kan vise til medlemsnummer 001, og spilte i flere band - blant dem Blue Soul, der resten av besetningen senere ble med i Goodtime Charlie. Også da han bodde i Trondheim ble det bandjobbing. Da han kom til Oslo, ble det først Oslo Bluesband i en årrekke, siden Chicago Bound og etterhvert endel egen jobbing, og nå egen plate.
WE HAVE FINALLY COMPLETED FOUR ALBUMS FOR OUR FOUNDATION TO HELP THE NEW ORLEANS MUSICIANS IN NEED FEATURING LOUIE BELLSON, PRESERVATION HALL JAZZ BAND, EARL PALMER, HUBERT SUMLIN, LEVON HELM, DR. LONNIE SMITH, JIMMY COBB, CHUCK E. WEISS, JAVON JACKSON, CLEM BURKE, LARRY CAMPBELL, AIRTO MOREIRA, COUGAR & RUBEN ESTRADA, WASHBOARD CHAZ, MIKE WATT, STEVE JORDAN, DANNY 'KOOTCH' KORTCHMAR, JOHN BOUDREAUX, JAMES GADSON, TANMOY BOSE, CLIVE BUNKER, IRA COLEMAN, PETER ERSKINE, JERRY JUMONVILLE, PETE LOCKETT, SANTA DAVIS, JOHNNY VIDACOVICH, SAM CARR, BILL BRUFORD, KEITH CARLOCK, STANTON MOORE, SOUHAIL KASPAR, AFRICAN MUSICIANS, NATIVE AMERICAN TRIBES, GOSPEL CHOIRS, CLASSICAL ENSEMBLES, TAP DANCING, LATIN ENSEMBLES, MARDI GRASS INDIANS, STREET MUSICIANS, DJ RE-MIXES, ETC. . . Currently looking for the right record company to release these wonderful gems. Please, help us support thee cradle of modern music!!! Regards, Fabian Jolivet
ETHNIC GROOVES, FUNKY STUFF, WATHEVER YOU WANNA CALL IT. A HUGE CALF SKIN BASS DRUM THAT CAN'T LIE, VIRTUOSO GUITARS, ENDLESS POSSIBILITIES COMING OUT OF THAT HAMMOND B3 MONSTER. REAL MUSICIANS RAISED ON A STEADY DIET OF CHICAGO BLUES, MEMPHIS ROCKABILLY, STAX SOUL & KINGSTON DUB PLAYING THE KINDA MUSIC WHERE EVERY NOTE COUNTS. FANTASTIC DRUM SOLOS, ABSTRACT MOODS, NASHVILLE GUITAR LICKS, A TOUCH OF BE-BOP. NEW ORLEANS GUMBO, DEEP BASS, BOOM-BOOM-BOOM LOVERS, A SWAMPY BLUESY BACKGROUND, ORGANIC SOUNDS>THE ELECTROROOTS PROJECT by Fabian Jolivet - Featuring Rick Holmstrom, Skip Edwards, Freddy Koella, Deacon Jones, T. Nakamura, Pete Mazich, Jah Faith, Tony Martin, Oliver Steinberg, Geoffrey 'Mouth' Grange, Carmelo Luggeri, Botafogo, Ciro Fogliata, Michael Tempo, etc...
Hei Kurt! Vi gjorde ett bra gig i kväll,det var skit kul. Ja kom på att ja faktiskt kan ta spel jobbet med dig den 1a nov,åker iväg på turnen 4e nov,så det går bra vettu. Snakkes.
love from elin elisabeth
