Candy Whorehole: vox//some guitar//trombone//organ
Kris Voldswagen: battery//percussion//some four & six strings
Jacques Matt: guitars//mandolin//baltic voiceovers
Solan: guitars//backing vocals
Benediktator: electric bass//backing vocals
Etkilendikleri
Velvet Underground, Stooges, Bathory, Burzum, Dead Kennedys, Rocket From The Tombs, Darkthrone, Venom, Sonic Youth, Faust, Amon Düül II, Motorpsycho, Motörhead, Nico, David Bowie, Kiss, old Metallica, Morbid Angel, Magma, Van der Graaf Generator, King Crimson, Sopor Aeternus & the Ensemble of Shadows, Testors, The Prodigy, Sun Ra, Moondog, Can, Sex Gang Children + + +
Neye Benziyor?
White Trash Attack, 2006.
We're Nothing Compared To Ourselves, 2007.
Could I have a go on your girl, please? 7".
(Duplicate Records, 2009)
Video by Trøbbel Film:
Lydia Laska....in my eyes one of thé best newcomers in music the last couple of years!!!!! I don't know what to say...this rocks, this kicks, this drugs me.....BRILLIANT!!!!!
-Marcel Bänziger, Archaic Magazine
Lydia Laska sound like a very foul mouthed and obscene version of a Detroit band from the 70’s.
-Deaf Sparrow, 2007
Love and Penetration (2007):
Garage, Oslo june 2007 with Emil Nikolaisen (Serena-Maneesh) -psychedelic noisejob Black Metal Robot Club:
LYDIA LASKA er fortsatt ukjent for folk flest -men fortsetter bandet i samme mundur som de hittil har gjort så kommer de om ikke lenge til å være på alles lepper. Ikke bare spiller de kvalitetsfylt rock 'n' roll, men har også et sceneshow man skal lete lenge etter. Da bandet spilte på John Dee beit vokalist Candy av brystvortene til gitarist Solan, og deres konsert på Betong endte med at Candy ble kastet ut av sin egen konsert. Forrige gang jeg så bandet hadde de like godt festet fast Candy i kjettinger fra taket. Denne gang er mannen løs igjen, og vi er så heldige at han beholder kuken i buksen -i motsetning til konserten i Bergen en uke i forveien, der den hang ut.
Musikalsk sett snakker vi om skitten rock med fengende melodier, og legger man godviljen til kan man faktisk høre inspirasjoner fra black metal også. Det er rått og kompromissløst samtidig som det er originalt. Vokalist Candy er som sagt roligere for kvelden enn ved tidligere konserter, så ved unntak av litt pisking, litt tryning og en aldri så liten slosskamp i publikum, er det lite for de skandaleinteresserte. Til gjengjeld leverer bandet musikalsk så det holder, og jeg anbefaler LYDIA LASKA til alle som savner rock på sitt mest skitne. Avslutningslåten "Black Metal Robot Club" er noe av det fetere som har kommet fra norsk rock på lenge.
-Runar Pettersen, Scream Magazine (dec. 2006)
“I don’t have much more to say other than that Lydia Laska is the best punk metal band in Norway. They delivered one of the better concerts I’ve seen by them in a long time, and it was especially nice that the vocalist neither was nailed to the roof, laid sleeping on stage, bit the nipple of the guitarist or beat up the audience this time, but delivered a bloody brilliant performance. When he is at his best there’s no one better in Norway in his genre. (…)
I mean it when I say run and buy “We’re Nothing Compared To Ourselves”, because we would have to look for a long time to find another near classic piece of rock history this side of Turbos’ “Ass Cobra”. Buy “White Trash Attack” too while you’re at it. This is maybe even better”.
Headbanger.no, after a concert at Klubb:Larm Oslo 23.02.2008.
In 2002, two hobos left Norway for the golden streets of Europe, but they only found trash.
Busking for beer cans and canned beans, living in dumpsters and car wrecks, songs started popping up like cockroaches. After seven months failing to find a singer, a fistfight nearly killed the band before it was even formed.
However, much like vermin these blokes wouldnt betray their pestilent nature and years later, (now a five-piece) once again found themselves plotting against the mundane. Candy Whorehole had to pick up the microphone himself.
Drawing inspiration from The Velvet Underground, Stooges, Sonic Youth, Bowie and oldschool black metal, the band recorded their first ep, brimming with infectious songwriting and brutally honest lyrics. Like a fucked up concoction of honey and bee stings, White Trash Attack feels like a bottle of Macallan single malt smashed in your face.
We're Nothing Compared To Ourselves is the follow-up to Lydia Laska's 2006 debut ep White Trash Attack, and the two releases can be seen as companion pieces. They both comprise material written in the same time period, in locations like Spain, Amsterdam, London, Stavanger and Oslo.
On We're Nothing… the band ups the ante several notches bringing a whole new set of venomous flavours to the table. Opener Love And Penetration is a filthy sing-along, except you wouldn't be caught dead singing along to those lyrics. Mandy is a piece of rock so infectious it's bound to leave rashes in unspeakable places, and the cover of L7's Fuel My Fire is sure to create bloodshed on the dancefloor in the seediest of bars. Add to that Slut Machine and you have a bad case of hedonist wastebin rock that'll have you face down in the gutter out of shame for enjoying it so much.
-Einar Sjursø (Virus, Beyond Dawn, Duplicate Records + + +)
White Trash Attack video (2005):
White Trash Attack ep (2006): 9 out of 10, Metalpolis (Oversatt fra slovensk av Tristitia):
Jeg er ikke vant til å gjengi fra promomaterialer, men i dette tilfellet er disse fem avsnittene fra den offisielle websiden så nøyaktig at jeg må tenke hardt hva jeg kan tilføye. Kanskje kan jeg begynne med det at LYDIA LASKA er personlig beslektet med GEHENNA og DISMAL EUPHONY, selv om det ikke forteller annet enn at kvalitets black metal ikke behøver være en lukket stil, men bare et annet legitimt ytringsmiddel av kreative musikere? Eller at Euterpe, musikkens muse, åpenbart hadde samleie med guder et eller annet sted i Norge slik at det bobler på den nordiske musikkscenen og at det koker der fra underground helt til mainstream?
Jeg er ikke interessert i om konseptet til bandet, som er magisk kalt LYDIA LASKA, bare er et raffinert spill eller om dette „angrepet av den hvite bermen“ er et autentisk utsagn som griper de harde dagene som man ikke kan beskrive annerledes enn med knirkende rock som øser av punk gateaggresjon, av black metal konspiratorisk raseri og litt av glam-narkotisk ekshibitionisme.
Når DARKTHRONE koketterer med punk fra en side av akselen, er LYDIA LASKA en motpol som gikk enda lengre. I topp-låten „Black Metal Robot Club“ blander det seg svart metall med David Bowie eller med hans sutrere etterfølger Placebo. Hissige riff sprenger unisont den begeistrende vokalen fra dypet av helvete nesten til himmelen slik at den straks faller ned igjen som et giftig skrik akkompagnert av batteri.
Hvis ARTIC MONKEYS har et marketing hoved motiv, „folkelige“ kviser på ansikter til disse guttene fra „suburbs“, LYDIA LASKA tilbyr pisking, biting av brystvorter, slag med sikkerhetsvakt på konserter eller kasting av kongler på et overrasket publikum – spørsmålet er om de finner kjøpere. Tittellåten er „tålelig“ rock som er litt retro – en variasjon som strømmer hit fra Britannia i hundretall. Suksess garantert? Kanskje i tilfellet hvis LYDIA LASKA ikke hadde „forsikre” den med en videoklipp som ble forbudt av den norske TV-en med en gang.
De andre to låtene som finnes på debut mini CD – britpop melodisk ”Rock'n'Roll Goat” og ”Spikes (In Your Eyes) – korresponderer med platens atmosfære og blander ekkoer av tid, når punk blandet seg med „kunstgenrer“ ved hjelp av masse narkotika. Tider, når „glam“ var bare narkoman David Bowie og når rock'n'roll var musikken av faens barn fra gata. Hvis LYDIA LASKA spiller skuespill for oss, treffer de tilskueren ubarmhjertelig nøyaktig. Jeg er bare redd transmisjonen av denne opplevelsen på en long-played plate, på hva som helst annet som disse norske narrene gir ut. Livet av bråkmaker fra gata er vanligvis alltid kort og jeg blir ikke overrasket om denne hektiske debut CD-en samtidig er deres epitaf.
„Faens blanding av honning og brodder, „White Trash Attack“ føles som ei flaske med Macallan som noen knuser mot trynet ditt.“
original baltisk artikkel her: http://www.metalopolis.net/art_reviews.asp?id=3026
Ompakara med selveste Benny Borg på laget, har spilt inn ny og heftig versjon av den legendariske Balladen om Morgan Kane.
Det 12 manns store Elverumsorkesteret med Balkansound og patent på Gangsterpolka , har denne gangen kastet seg på Mariachiompa genren, hvor den Mexicanske Mariachitropmeten kommer til sin rett.
Ompakaras fele høres denne gangen ut som en Marimba , banjoen er bytta ut med stringswing flamenco gitar, og det trente øre vil høre et godt gammeldags 70 talls stueorgel vugge med.
Elverum mannskor preger et av Norges mest brukte refreng; Morgan Kane var hans navn. Kontakt.; Ivar Nergaard, 91793129, ivar@ompakara.no Harde fakta:
Morgan Kane trekker på 1/5 dels sekund
Morgan kane trekker over 1000 ganger iløpet av balladen om Morgan Kane.
Hey! It's Damon from Set Theory. We are looking for a male or female vocalist in the NY area (we're based in Southern Westchester, NY). If you know of anyone interested, please e-mail me here. We would really appreciate any help!
Our recent songs can be heard on our MySpace page.
Ompakara med selveste Benny Borg på laget, har spilt inn ny og heftig versjon av den legendariske Balladen om Morgan Kane.
Det 12 manns store Elverumsorkesteret med Balkansound og patent på Gangsterpolka , har denne gangen kastet seg på Mariachiompa genren, hvor den Mexicanske Mariachitropmeten kommer til sin rett.
Ompakaras fele høres denne gangen ut som en Marimba , banjoen er bytta ut med stringswing flamenco gitar, og det trente øre vil høre et godt gammeldags 70 talls stueorgel vugge med.
Elverum mannskor preger et av Norges mest brukte refreng; Morgan Kane var hans navn. Kontakt.; Ivar Nergaard, 91793129, ivar@ompakara.no Harde fakta:
Morgan Kane trekker på 1/5 dels sekund
Morgan kane trekker over 1000 ganger iløpet av balladen om Morgan Kane.
Fourth Album Arrives January 2010! American Dollar MP3 Discography Special, Only $20 For All Four Albums! Go To: www.theamericandollar.info/merchstore.html Thanks For Listening!