Candy Whorehole: vox//some guitar, trombone and organ
Kris Voldswagen: battery//percussion, some four & six strings
Jacques Matt: guitars//mandolin & baltic voiceovers
Solan: guitars//backing vocals
Benediktator: electric bass//backing vocals
Influences
Velvet Underground, Stooges, Bathory, Burzum, Dead Kennedys, Rocket From The Tombs, Darkthrone, Venom, Sonic Youth, Faust, Amon Düül II, Motorpsycho, Motörhead, Nico, David Bowie, Kiss, old Metallica, Morbid Angel, Magma, Van der Graaf Generator, King Crimson, Sopor Aeternus & the Ensemble of Shadows, Testors, The Prodigy, Sun Ra, Moondog, Can, Sex Gang Children + + +
Sounds Like
White Trash Attack, 2006.
We're Nothing Compared To Ourselves, 2007.
Could I have a go on your girl, please? 7".
(Out on Duplicate Records, September 2009)
Lydia Laska....in my eyes one of thé best newcomers in music the last couple of years!!!!! I don't know what to say...this rocks, this kicks, this drugs me.....BRILLIANT!!!!!
-Marcel Bänziger, Archaic Magazine
Lydia Laska sound like a very foul mouthed and obscene version of a Detroit band from the 70’s.
-Deaf Sparrow, 2007
Video for Love and Penetration (2007):
Bandet overbeviser meg med en veldig selvsikker og til tider intenst EP som man gjerne kan høre om og om igjen og få med seg nye detaljer hver gang. Tittelsporet er obligatorisk på alle dine mikstaper gjennom høsten. (...)
Kvalitet!
8/10, Metal-Norge
Norsk rock blir oppladet av Lydia Laska for hvert sekund som går.
-Heavymetal.no
White Trash Attack video (2005):
..
Kjønnshår, spy og SM. Videoen til Lydia Laska vart for drøy for NRK2. Døm sjølv: http://www11.nrk.no/urort/article.aspx?articleid=5748586&genreid=
Garage, Oslo june 2007 with Emil Nikolaisen (Serena-Maneesh) -psychedelic Black Metal Robot Club:
LYDIA LASKA er fortsatt ukjent for folk flest -men fortsetter bandet i samme mundur som de hittil har gjort så kommer de om ikke lenge til å være på alles lepper. Ikke bare spiller de kvalitetsfylt rock 'n' roll, men har også et sceneshow man skal lete lenge etter. Da bandet spilte på John Dee beit vokalist Candy av brystvortene til gitarist Solan, og deres konsert på Betong endte med at Candy ble kastet ut av sin egen konsert. Forrige gang jeg så bandet hadde de like godt festet fast Candy i kjettinger fra taket. Denne gang er mannen løs igjen, og vi er så heldige at han beholder kuken i buksen -i motsetning til konserten i Bergen en uke i forveien, der den hang ut.
Musikalsk sett snakker vi om skitten rock med fengende melodier, og legger man godviljen til kan man faktisk høre inspirasjoner fra black metal også. Det er rått og kompromissløst samtidig som det er originalt. Vokalist Candy er som sagt roligere for kvelden enn ved tidligere konserter, så ved unntak av litt pisking, litt tryning og en aldri så liten slosskamp i publikum, er det lite for de skandaleinteresserte. Til gjengjeld leverer bandet musikalsk så det holder, og jeg anbefaler LYDIA LASKA til alle som savner rock på sitt mest skitne. Avslutningslåten "Black Metal Robot Club" er noe av det fetere som har kommet fra norsk rock på lenge.
-Runar Pettersen, Scream Magazine (dec. 2006)
“I don’t have much more to say other than that Lydia Laska is the best punk metal band in Norway. They delivered one of the better concerts I’ve seen by them in a long time, and it was especially nice that the vocalist neither was nailed to the roof, laid sleeping on stage, bit the nipple of the guitarist or beat up the audience this time, but delivered a bloody brilliant performance. When he is at his best there’s no one better in Norway in his genre. (…)
I mean it when I say run and buy “We’re Nothing Compared To Ourselves”, because we would have to look for a long time to find another near classic piece of rock history this side of Turbos’ “Ass Cobra”. Buy “White Trash Attack” too while you’re at it. This is maybe even better”. (Headbanger.no, Christian Andersen) After a concert at Klubb:Larm Oslo 23.02.2008.
In 2002, two hobos left Norway for the golden streets of Europe, but they only found trash.
..
Busking for beer cans and canned beans, living in dumpsters and car wrecks, songs started popping up like cockroaches. After seven months failing to find a singer, a fistfight nearly killed the band before it was even formed.
However, much like vermin these blokes wouldnt betray their pestilent nature and years later, (now a five-piece) once again found themselves plotting against the mundane. Candy Whorehole had to pick up the microphone himself.
Drawing inspiration from The Velvet Underground, Stooges, Sonic Youth, Bowie and oldschool black metal, the band recorded their first ep, brimming with infectious songwriting and brutally honest lyrics. Like a fucked up concoction of honey and bee stings, White Trash Attack feels like a bottle of Macallan single malt smashed in your face.
We're Nothing Compared To Ourselves is the follow-up to Lydia Laska's 2006 debut ep White Trash Attack, and the two releases can be seen as companion pieces. They both comprise material written in the same time period, in locations like Spain, Amsterdam, London, Stavanger and Oslo.
On We're Nothing… the band ups the ante several notches bringing a whole new set of venomous flavours to the table. Opener Love And Penetration is a filthy sing-along, except you wouldn't be caught dead singing along to those lyrics. Mandy is a piece of rock so infectious it's bound to leave rashes in unspeakable places, and the cover of L7's Fuel My Fire is sure to create bloodshed on the dancefloor in the seediest of bars. Add to that Slut Machine and you have a bad case of hedonist wastebin rock that'll have you face down in the gutter out of shame for enjoying it so much.
-Einar Sjursø (Virus, Beyond Dawn, Duplicate Records + + +)
Jeg er ikke vant til å gjengi fra promomaterialer, men i dette tilfellet er disse fem avsnittene fra den offisielle websiden så nøyaktig at jeg må tenke hardt hva jeg kan tilføye. Kanskje kan jeg begynne med det at LYDIA LASKA er personal beslektet med GEHENNA og DISMAL EUPHONY, selv om det ikke forteller ingenting enn at kvalitets black metal ikke behøver være en lukket stil, men bare et annet legitimt ytringsmiddel av kreative musikkere? Eller at Euterpe, musikkens muse, hadde åpenbart samleie med guder et eller annet sted i Norge slik at det bobler på den nordiske musikkscenen og at det koker der fra underground helt til mainstream?
Jeg er ikke interessert i om konsepten av bandet som er magisk kalt LYDIA LASKA, er bare et raffinert spill eller om dette „angrepet av den hvite bermen“ er et autentisk utsagn som griper de harde dagene som man ikke kan beskrive annerledes enn med knirkende rock som øser av punk gateaggresjon, av black metal konspiratorisk raseri og litt av glam narkotisk ekshibitionism.
Når DARKTHRONE koketterer med punk fra en side av aksel, er LYDIA LASKA en motpol som gikk enda lengre. I topp-låten „Black Metal Robot Club“ blander seg det svart metall med David Bowie eller med hans sutrere etterfølger Placebo. Hissige riffer sprenger unisono begeistrende vokalen fra dypet av helvete nesten til himmelen slik at den straks faller ned igjen som et giftig skrik i akkompagnement av batteri.
Hvis ARTIC MONKEYS er en marketing hoved motiv, „folkelige“ kviser på ansikter til disse guttene fra „suburbs“, LYDIA LASKA tilbyr pisking, biting brystvorter, slag med sikkerhetsvakt på konserter eller kasting av kongler på et overrasket publikum – spørsmålet er om de finner kjøpere. Tittellåten er „tålelig“ rock som er litt retro – en variasjon som strømmer hit fra Britannia i hundretall. Suksess garantert? Kanskje i tilfellet hvis LYDIA LASKA ikke hadde „forsikre” den med en videoklipp som ble forbudt av den norske TV-en med en gang.
De andre to låtene som finnes på debut mini CD – britpop melodisk ”Rock..n.. Roll Goat” og ”Spikes (In Your Eyes) – korresponderer med platens atmosfære og blander ekkoer av tid, når punk blandet seg med „kunstgenrer“ ved hjelp av masse narkotika. Tider, når „glam“ var bare narkoman David Bowie og når rock..n..roll var musikken av faens barn fra gata. Hvis LYDIA LASKA spiller skuespill for oss, treffer de tilskueren ubarmhjertelig nøyaktig. Jeg er bare redd transmisjonen av denne opplevelsen på en long-played plate, på hva som helst annet som disse norske narrene gir ut. Livet av bråkmaker fra gata er vanligvis alltid kort og jeg blir ikke overrasket, når denne hektiske debut CD-en var samtidig et epitaf.
„Faens blanding av honning og brodder, „White Trash Attack“ virker som ei flaske med Macallan som noen knuser mot trynet ditt.“
9/10, Metalpolis (Oversatt fra slovensk av Tristitia)
original baltisk artikkel her: http://www.metalopolis.net/art_reviews.asp?id=3026
TREIBHAUS CD "Live in Hannover" (Kneeve Records) Out Now!
Zu unserem 5th Anniversary veröffentlichen wir die TREIBHAUS CD "Live in Hannover" als limitierte Auflage. Sie ist NUR auf unserer Homepage www.treibhaus-sound.de und unserer MySpace Seite erhältlich.
Sie kostet 11,90 Euro (zzgl. Porto und Verpackung 2,00 Euro) Selbstverständlich signiert Euch die komplette Band auf Wunsch die CD!
Vielen Dank für Euren Support in den letzten 5 Jahren!!! Auf mindestens noch mal so viele Jahre!
Hello :-) How are you? Get ready to be happy!
TREIBHAUS CD "Live in Hannover" (Kneeve Records) Out Now!
We are proud of our 5th Anniversary! So we release now the TREIBHAUS CD "Live in Hannover" as a limited edition. This limited CD will be available on our Homepage www.treibhaus-sound.de and our MySpace Page ONLY!
It's only 11,90 Euro (plus post & packing in GER 2,00 Euro / EU 4,50 Euro / USA 6,00 Euro) All band members are happy to sign your copy if you like!
Thanks so much for your support in the last 5 years !!! I'm looking forward to having the next 5 years!
Yoho my friend! Please checkout the Crucial Attack Records Webstore!! We are an independent record label & webstore based in the Netherlands releasing the best Dutch punk bands on Vinyl, CD, 7". We carry all kind of different hardcore-punk, crust, and some metal in our store.
CRAWFISH 81s NEW ALBUM "PADEVOAT" IS NOW AVAILABLE FROM KAPUSTIN YAR RECORDS! ALL PROFITS FROM THIS RELEASE WILL BE GIVEN TO THE UMMAH WELFARE TRUST CHARITY!!!!!!!!
..
Online Now!
